Norge Helse og Living

Mens Obama var president, var knapt noe viktigere for Tea Party og andre konservative enn å kutte i budsjettet, redusere budsjettunderskuddet og hindre USAs gjeld i å vokse mer.

Det ga seg utslag i langvarige tautrekkinger i Kongressen om statsbudsjettet og gjeldstaket. De mest konservative truet med å hindre en økning av gjeldstaket, noe som i teorien kunne ført til statsbankerott, internasjonal finanskrise og sterkt redusert renomme for USA.

Men nå som Donald Trump presser på for politisk populære skattekutt og mangfoldige milliarder til det militære, er det få republikanere som klager over en raskt stigende statsgjeld.

Hundrevis av milliarder

Skattekuttene som planlegges, kan øke gjelda med hundrevis av milliarder dollar, samtidig som presset fra begge partier for mer penger til det militære, infrastruktur og visse føderale organismer kan øke utgiftene med 100 milliarder bare neste år.

Resultatet er entydig: Nemlig at USAs statsgjeld på 20.000 milliarder dollar ligger an til en kraftig økning så lenge Republikanerne kontrollerer både Det hvite hus og Kongressen.

– Republikanerne har sluttet å bry seg om underskuddene for lengst, klager den republikanske Tea Party-senatoren Rand Paul.

Helt siden 90-tallet og til Trump ble president, har Republikanernes mantra vært å få statsbudsjettet i balanse og samtidig redusere skattene. Det kan bare oppnås ved å kutte kraftig i statsutgiftene.

Økende underskudd

Men nå er underskuddene tilbake for fullt. Helsesystemet for eldre, Medicare, og trygdesystemet Social Security, er på konkursens rand, og finanshaukene og Kongressens eget budsjettkontor advarer om at den stigende statsgjelda til slutt vil undergrave økonomien.

Men som George W. Bush og Obama før ham er ikke Trump opptatt av underskudd og gjeld. Det er heller ikke velgerne.

– Velgerne, vel trass i disse enorme underskuddene, sier: Vel, betyr gjeld noe? Vi er da ikke Hellas, sier tidligere senator Rick Santorum.

Skattereform

Det viktigste punktet på Republikanernes agenda nå om dagen er en skattereform som skal finansieres ved enda mer gjeld.

Republikanske ledere i Kongressen, som Paul Ryan i Representantenes hus og Mitch McConnell i Senatet, har lenge lovet at skattereformen ikke skal øke underskuddet, og tvert imot skal finansieres ved å tette smutthull og andre skritt.

Men nå snakker de om at skattekuttene skal finansieres ved en antatt økt økonomisk vekst.

– Vi vil ha en skattereform som får økonomien i gang, får folk tilbake i arbeid, gir vanlige folk skattekutt og bedrer konkurranseevnen til amerikanske bedrifter og holder dem i USA, sier Ryan.

Dropper løfter

Men han gikk tilbake til det gamle løftet om at skatteplanen ikke øker det voksende budsjettunderskuddet enda mer. Skattekuttene partiet planlegger, blir på 800 milliarder dollar over ti år, men det er kjent at Trump presser på for langt mer.

Samtidig førte valget av Trump til at Pentagon presser på for å spa 90 milliarder dollar mer inn i det militære enn de strenge begrensningene som ble innført for alle departementer i 2011.

– De presser på for mer til forsvaret. Tro meg, det er flere forsvarshauker enn budsjetthauker i det republikanske partiet nå, sier den republikanske kongressrepresentanten Tom Cole.(Vilkår)

– Jeg kan si at interessen er enorm og at vi har mellom to- og tresifret antall bud, sier administrerende direktør i CBRE, John Olof Solberg til Finansavisen.

Han har oppdraget med å selge USAs gamle ambassadebygg i Henrik Ibsens gate rett ved Slottet i Oslo sentrum, etter at amerikanerne har bygget en ny på Huseby. Ifølge markedsrykter ligger budene på rundt 450 millioner kroner, selv om normal verdifastsettelse skulle tilsi en tomteverdi på rundt 290 millioner kroner.

– Vi er ikke i sluttrunden ennå, men håper å være der om et par uker, sier Solberg.

Arkitektonisk perle

Den amerikanske ambassaden flyttet nylig bort fra kremtomten i Oslo sentrum til sitt nye bygg på Huseby. Den gamle ambassadebygningen, som har preget bybildet i Oslo siden 1959, er under fredning. Riksantikvaren beskriver det gamle bygget som en av landets arkitektoniske perler.

– Det har ligget i kortene hele tiden, og vil ikke være noe problem. Det mest aktuelle er fasaden og enkelte elementer inne. Det er ikke en avsluttet prosess mellom Byantikvaren i Oslo og amerikanerne, så det er ikke så lett å være entydig i uttalelsene, sier Solberg.

Symbolsk viktig

Bygningen ble betalt av den norske stat på grunnlag av kreditten Norge mottok som del av USAs økonomiske hjelp til Norge etter andre verdenskrig. Ambassaden symboliserer derfor det sterke diplomatiske og økonomiske båndet mellom USA og Norge.

Verket ble tegnet av den finsk-amerikanske stjernearkitekten Eero Saarinen, og er en trekantet bygning av sort labrador. Prosjektet kostet til sammen 9,5 millioner kroner i 1959.(Vilkår)

Hugh Hendry legger ned fondet Eclectica Asset Management, som har holdt på i 15 år.

– Det var ikke ment til å være slik, skriver Hendry i et investorbrev Bloomberg har fått se.

I år har fondet tapt 9,4 prosent av sin verdi. Fondet har eiendeler til en verdi på 30,6 millioner dollar i slutten av august.

I brevet peker Hendry på to grunner til at fondet nå legges ned:

• «Malstrømmen» til USAs president Donald Trump. Det spesifiseres ikke hva Hendry sikter til, men antageligvis gjelder det presidentens økonomiske politikk. Han har blant annet snakket om å stoppe all handel med Kina. I tillegg har Trump enda ikke klart å få gjennom skattereformen som markedet gleder seg til.
• Daglige «nyhetsbomber» fra Koreahalvøya.

Både den kontroversielle presidenten og stadige rakettoppskytninger i Nord-Korea har påvirket markedet i de siste månedene. For Eclectica gikk det så langt at fondet måtte legge ned.

Tjente på finanskrisen

Hendry er selskapets grunnlegger, og er blitt kjent for sin frittalende stil og kontrære syn på verden, ettersom han ofte går mot markedet.

Han har lenge tjent på vågale veddemål på de store makroøkonomiske utviklingstrekkene i de siste tiårene, og da spesielt i finanskrisen. Midt under finanskrisen høsten 2008 leverte han en avkastning på 50 prosent på bare én måned.

Hendry er blitt beryktet for sine mange opptredener i mediene. Blant annet da han avbrøt nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz og uttalte «hallo? Kan jeg fortelle deg noe om den virkelige verden?».

Et annet oppsiktsvekkende opptrinn var i 2009, da Hendry la ut videoer på Youtube hvor han gikk rundt i kinesiske byer og pekte på kontorbygninger han mente sto tomme. Senere har Hendry blitt positiv til Kina, og argumentert for at landet ikke kommer til å møte noen krise.

Han var i tillegg oppmuntrende i det siste brevet til investorene.

– For første gang på lenge nyter alle deler av verden av synkronisert økonomisk momentum, og jeg kan ikke se at det vil stoppe på en stund, skriver han.

– Norge er veldig kjedelig

I 2016 besøkte Hendry Norge for å tale til drøyt 500 av kundene til Skagenfondene på den årlige Nyttårskonferansen. Da fortalte han at han ikke så noen mulighet til å tjene særlige penger her til lands.

– Norge er veldig kjedelig, sa Hendry til DN rett etter han gikk av talerstolen på Oslo Plaza. Han kan ikke vente med å kaste dressjakken.

Forvalteren mente ikke utsagnet som fornærmende.

– Norge har klart å holde god økonomisk kontroll på landet, selv med den lavere oljeprisen. Det er rett og slett kjedelig, og derfor ikke på investeringsradaren min, sa han.

– Jeg søker mer ekstreme eksempler, med større muligheter enn det som finnes i Norge og resten av Skandinavia, la Hendry til. (Vilkår)

For flere år siden kom den første elektriske bobilene. Elektrifiserte bobiler har ett fundamentalt problem på tur- ladingen.

Nå tar leverandøren Dethleffs steget videre med sin E.home. Bilen er kledd med solceller. Panelet på 30 kvadratmeter skal generere 3000 watt, ifølge New Atlas. Dermed kan radiusen i ødemarken utvides med solladede batterier.

Med fulle batterier kan E.Home kjøre 167 kilometer. Det tilsvarer to timer i høyeste hastighet som er 80 km/t. Påbygget er plassert på et Iveco Daily Electric chassis.

Dethleffs toppsjef Alexander Leopold tror alle funksjoner kan løses med sollading. I motsetning til tidlige el-bobiler går også kjøl og frys på solenergi.

Når temperaturen overstiger 26 grader lagrer bobilen varme for å holde oppe temperaturen om natten.

Batteripakken skal klare 1500 ladinger tilsvarende 250.000 kilometer.(Vilkår)

– Vi vil bli nødt til å redusere det økonomiske samarbeidet med Tyrkia og sette prosjekter på hold, sier Merkel til avisa Passauer Neue Presse.

Hun kaller det hårreisende at flere tyske statsborgere, blant dem to journalister og en menneskerettighetsaktivist, sitter fengslet i Tyrkia.

– Vi gir dem konsulær bistand så godt vi kan, men dessverre gjør Tyrkia dette vanskelig i flere tilfeller, sier hun.

Også lederen for De grønne, Cem Özdemir, mener det er nødvendig med sterkere økonomisk press på Tyrkia og president Recep Tayyip Erdogan.(Vilkår)

Onsdag la det danske kulturdepartementet fram en dyster rapport om framtidsutsiktene til det nasjonale mediemangfoldet. Konklusjonen er at danske mediehus har mistet sin økonomiske og journalistiske selvstendighet og overlatt kontrollen over infrastrukturen til IT-giganter som Facebook, Google og YouTube.

Torry Pedersen var selv til stede i København under framleggelsen. Han tror at også norske medier er nødt til å samarbeide.

– Vårt verdensbilde er i for stor grad definert ut fra hvordan konkurranseforholdet var tidligere. I den nye medie­virkeligheten er ikke hovedkonkurrenten andre norske medier, men disse store, internasjonale gigantene, sier Pedersen, som er direktør for Schibsteds publisistiske virksomhet, til Klassekampen.

Ett av forslagene er at danske mediehus må samarbeide om en uavhengig plattform for digitale annonsekjøp, innsamling av brukerdata og eventuelt også redaksjonelt samarbeid.(Vilkår)

Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen.

Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger.

Seniorøkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret mener det ikke er noe galt i å kjøpe bolig som et investeringsobjekt, men sier at det kan føre til ekstra store svingninger i boligprisene.

– Det negative er at det kan skape ekstra store opp- og nedturer i boligmarkedet, men man kan ikke si at det er noe umoralsk ved det, sier han.

Hannah Gitmark, fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i tankesmia Agenda, kjøper ikke argumentet om at investorene sørger for et bedre leiemarked, og dermed er til fordel for grupper som ikke eier egen bolig.

– Enkelte er leietakere fordi de ikke får kjøpt seg bolig ettersom andre eier mange boliger. Studenter helt uten egenkapital vil ikke kunne eie egen bolig, sier hun.

Hun synes det er fornuftig å se på gevinstbeskatning, økt verdsettelse av eiendom i formuesskatten og å fjerne BSU-ordningen.(Vilkår)

Warren Buffett (87) er en av verdens rikeste, og har bygd opp et rykte som en av de største i finansverdenen. Det mange lurer på er hvem som skal ta over etter Buffett, eller «orakelet fra Omaha» som han også kalles, i investeringsselskapet Berkshire Hathaway.

Storbanken JPMorgan lanserte tirsdag Greg Abel (55) som deres favoritt. Abel er en av toppene i Berkshire Hathaway, og blir altså sett på som en av de fremste kandidatene til å ta over når Buffett kaster inn håndkleet.

Bloomberg skriver at Abel ofte blir trukket frem som Buffetts arvtager sammen med Ajit Jain, som også er høyt oppe i Berkshire Hathaway. Visestyreformann Charles Munger kalte de to for «verdensledende» i 2015. I 2015 fikk Abel kompensasjon på 41 millioner dollar av selskapet. Store deler av summen var bonus for selskapets prestasjon.

På selskapets egen nettside, skriver Berkshire Hathaway at Abel har vært i selskapet siden 1982. Han har siden 2011 vært styreleder i Berkshire Hathaway Energy, og er i tillegg toppsjef og president.

Ikke sikkert Buffett er ferdig

JPMorgan advarer samtidig mot å tenke at Buffett er på vei ut.

– Buffett viser ingen tegn til å saktne, og kan etter vårt syn muligens være ved roret i enda et tiår, skriver analytiker Sarah DeWitt.

Da vil Buffett være nærmere 100 år gammel. Han fikk kontroll over Berkshire Hathaway i 1965, og har senere også blitt kjent som en filantrop. I 2006 lovet Buffett å gradvis kvitte seg med formuen sin, og gi 99 prosent til veldedighet. Han har en nøysom livsstil og hever en årslønn på 100.000 dollar som styreleder og toppsjef i Berkshire Hathaway. (Vilkår)

Teknologiselskapet Next Biometrics Group, som utvikler fleksible fingeravtrykksensorer har vært en real berg og dalebane for investorene de siste årene. Siden toppnoteringen på 179 kroner i oktober 2016 har imidlertid de fleste pilene pekt nedover og aksjen handles i dag for rundt 57 kroner per aksje. Dette utgjør et verdifall på rundt 68 prosent.

– Kursutviklingen er skuffende. Ting har tatt lengre tid enn det vi ventet, og mange investorer er blitt utålmodige. Den sure stemningen har ført til at stadig flere selger og kursen har gått stadig lavere, sier investor Haakon Sæter.

Han har lenge hatt ståltro på Next Biometrics Group og er i dag blant de største investorene i selskapet. Sæter anslår at aksjeposten i selskapet har en gjennomsnittlig kostpris på mellom 80 og 90 kroner, og han sitter derfor foreløpig med et tap på mellom 19 og 27 millioner kroner på investeringen.

– Investerte altfor mye

I februar i år hentet Next Biometrics 156 millioner kroner i en kapitalinnhenting med tegningskurs på 134 kroner per aksje.

– I etterpåklokskapens lys er det klart at jeg investerte altfor mye i den emisjonen, sier Sæter.

Siden den gang har aksjekursen mer enn halvert seg. Sæter forteller at han har kjøpt seg opp «jevnt og trutt» under fallet. Torsdag flagget han at eierandelen i Next Biometrics Group nå har kommet opp i over fem prosent, etter at han har kjøpt ytterligere 33.000 aksjer i selskapet.

– Jeg mener at aksjen har falt for mye, og har stor tro på at selskapet vil lykkes med sine fleksible fingeravtrykkssensorer, sier Sæter.

Håper selskapet sikrer kontrakter

Han viser til at mens de fleste konkurrentene produserer silisium sensorer som vil kunne være porøse dersom de bøyes, vil de fleksible sensorene som Next Biometrics utvikler kunne bøyes uten å ta skade av det.

– Dette er teknologi som har mange mulige anvendelser. Det avgjørende nå er at Next Biometrics klarer å sikre seg noen større kontrakter og kommer ordentlig i gang med produksjonen av sensorene, sier Sæter.

Han håper at selskapet kan få til en avtale med en av de store leverandørene av betalingskort. For å få til dette må imidlertid selskapet bevise at sensorene kan produseres billig nok til at denne typen anvendelse kan forsvares.

Satser på Norwegian

Av andre aksjer Sæter har satset på i sommer trekker han frem flyselskapet Norwegian. Da DN snakket med Sæter i slutten av juli trakk Fredrikstad-investoren frem nettopp Norwegian som en av aksjene han hadde mest tro på. Siden den gang har aksjen steget fra rundt 180 kroner til over 230 kroner per aksje.

– Sånn er det i aksjemarkedet. Ting går opp og ned, og det er ikke alltid så lett å bli klok på kursbevegelsene, sier Sæter.

Han sier at med torsdagens store innsidekjøp i flyselskapet ser Norwegian-aksjen fortsatt spennende ut. (Vilkår)

De tre stats- og regjeringssjefene skal alle delta under FNs hovedforsamling torsdag. I forbindelse med hovedforsamlingen inviterer Trump de to andre statslederne på lunsj. Samtaleemnet er deres felles utfordring Nord-Korea.

– Som Kim Jong-uns siste rakettoppskytning demonstrerer, er dette et av verdens mest farlige sikkerhetsproblemer, og det haster, sa USAs sikkerhetsrådgiver H. R. McMaster under en pressebriefing i Det hvite hus fredag.

Siden diktaturet i mars avfyrte fire ballistiske missiler som de omtalte som en øvelse på angrep mot amerikanske baser Japan, har retorikken de fire landene imellom blitt stadig skarpere.

Fredag ble enda et missil skutt opp fra Pyongyang. Det fløy over den japanske øya Hokkaido og landet i Stillehavet 2.000 kilometer fra land.

Landet er pålagt en lang rekke strenge sanksjoner av FN, men svarer med løfter om fordobling av eget forsvar og en historisk hevn over USA.

Mandag skal Trump også møte med Frankrikes president Emmanuel Macron og Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å diskutere Iran, opplyste McMaster.(Vilkår)