Både DNB Markets og Storebrand har gått gjennom året resultatsesong, der selskaper på Oslo Børs legger frem sine kvartalsresultater på rekke og rad. Blant annet leverte syv av ti selskaper svakere aksjekurs enn ventet da de la frem resultater.
Siden DNB Markets først begynte å gå gjennom resultatsesongene på Oslo Børs i 2000, og Storebrand i 2005, er det få kvartaler der flere selskaper på børsen har bommet på analytikerestimatene så mye som i årets første kvartal (se grafikk).
Selskapene bommer
DNB Markets måler selskapenes rapporterte driftsresultat ikke medregnet utgifter eller inntekter knyttet til renter og skatt, såkalt ebit. Det er kun ni av 65 kvartaler siden årtusenskiftet – de fleste i finanskriseårene mellom 2007 og 2008 – at selskapenes egne estimater har bommet like mye på nedsiden som i år.
<!–
Dette er basert på foreløpige resultater fra fredag 12. mai, ettersom det fortsatt er et fåtall selskaper som skal rapportere resultater på Oslo Børs.
Overrasket
Norske selskaper leverte svakere enn ventet på en rekke områder, ifølge DNB Markets’ sammenstilling:
– Selskapene skuffer, men markedene leverer. Investorkollektivet har posisjonert seg annerledes enn analytikerne, som driver markedet, sier analysesjef i DNB Markets, Morten Jensen.
Han er overrasket over tallene.
– Det er en tendens til positive overraskelser tidlig i et konjunkturoppsving. Det er litt rart at det nå er dårlig, gitt at vi nå er inne i en internasjonal konjunkturforsterkning, sier han, og viser til en rekke estimater som tilsier at den globale økonomiske veksten er på vei til å ta seg opp.
I de fire foregående kvartalene leverte selskapene på Oslo Børs godt over estimatene, ifølge DNB Markets. Selv om mange selskaper bommer, understreker analytikerne i DNB at det ikke har vært noe katastrofekvartal.
– Sesongen har ikke vært veldig dårlig, men mye har vært litt dårligere enn ventet. Selskapene har ikke helt klart å levere til forventningene, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.
<!–
Børskjempene bidrar
Ifølge Storebrands gjennomgang av resultatsesongen hadde 38 prosent av selskapene som hadde rapportert fredag lagt frem bedre resultat enn ventet, mens det samlede resultatet for alle selskapene var på 28 milliarder kroner, mot konsensusestimatet på 24 milliarder kroner.
Ifølge porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen, som står bak analysen, kan sesongen oppsummeres som følgende:
– Vi står med et kvartal som for bunnlinjen ser ut til å slå konsensus takket være hovedsakelig et fåtall selskaper, mens inntrykket ble svekket i andre halvdel av forrige uke. Antall selskaper som er svakere enn konsensus er imidlertid langt større en antall selskaper som slår konsensus, sier han, og viser til selskapenes nettoresultater.
Thrane Nilsen viser til oljeselskapet Statoil, som leverte et firedoblet resultat i årets første kvartal, langt over forventningene, i tillegg til den Kristian Siem-dominerte undervannsentreprenøren Subsea 7 og eiendomsselskapet Entra – der John Fredriksen er blant de største aksjonærene – som også leverte over forventningene.
På den andre siden leverte sjømatselskapet Lerøy, flyselskapet Norwegian og oljeselskapet DNO de resultatene som var lengst under forventningene, ifølge Storebrands gjennomgang.
– Elendig
Når Storebrand-forvalteren ser på de siste tre årene, tilbake til før oljepriskollapsen i 2014, karakteriserer han resultatfremleggelsene til selskaper på Oslo Børs som følger:
– Mot forventning har de tre siste årene vært elendige, sier Thrane Nilsen. Han tror det enten skyldes overoptimistiske analytikere eller effektene av internasjonale regnskapsstandarder, såkalt IFRS, som har vært tatt i bruk av selskaper på Oslo Børs i omtrent ti år.
Ifølge Thrane Nilsen er det to mulige forklaringer. Den ene er at IFRS gir et unøyaktig bilde av selskapenes faktiske utvikling på kort sikt, og at tallene må nedjusteres og tilpasses i etterkant.
– Eller så er gjennomsnittsanalytikeren for optimistisk i sine estimater, sier han, og mener det kan stilles spørsmål ved regnskapsføringen til selskaper på Oslo Børs.
– Store effekter av disse regnskapsstandardene gir grunn til å sette spørsmål ved selskapenes regnskapsføring, og kanskje også analytikerkommunikasjon, over tid, sier han.