Denne uken har vi sett at Coop Norge har inngått avtale om å kjøpe Ica Norge. Konkurransedirektør Christine Meyer har allerede uttalt på generelt grunnlag at denne type strukturendringer kan få stor betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet og for forbrukerne. Og det har hun nok helt rett i; det å gå fra fire til tre aktører vil normalt føre til en svekket konkurranse i ethvert marked. Men dette oppkjøpet vil ikke nødvendigvis være konkurranserettslig problematisk – Ica Norges langvarige problemer kan legge til rette for at tilsynet må akseptere at dagligvaremarkedet reduseres med én aktør.
Konkurranseloven § 16 (1) fastsetter at Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger «som vil føre til 
eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål».
Konkurransetilsynet må altså sette foten ned for oppkjøp eller fusjoner som fører til en vesentlig begrensning av konkurransen, eller som fører til en enda svakere konkurranse i et marked hvor konkurransen allerede er svak. Forbrukerne vil normalt merke en slik konsentrasjon i markedet i form av høyere priser, dårligere utvalg og redusert grad av innovasjon. Med tilsynets skepsis mot Ica–Norgesgruppen-samarbeidet friskt i minne kan det i utgangspunktet se vanskelig ut for Coops muligheter for å få et ubetinget klarsignal til å kjøpe Ica Norge. Men det mange antagelig ikke er klar over, er muligheten for å anføre alvorlig sviktende økonomi som et argument for at et oppkjøp må godkjennes.
Siden 2008 har Ica Norge hatt tre milliarder kroner i driftsunderskudd, noe som vitner om at selskapet i lang tid har slitt i motbakke. 24. februar i år omtalte bransjetidsskriftet Dagligvarehandelen en undersøkelse blant Ica-kjøpmenn i Sverge der seks av ti mente at Ica AB burde gi opp satsingen i Norge. I en kommentar til undersøkelsen uttalte en av de svenske kjøpmennene at det er like godt å avvikle Ica i Norge, da de ikke så noen løsning på «dette problemet». At slik klar tale ble åpent publisert i selskapets eget bransjetidsskrift, Icanyheter, forteller om et morselskap som har mistet tålmodigheten i det norske markedet. Dette kan åpne veien for en sjeldent brukt innfallsvinkel i Konkurransetilsynets vurderinger av dagligvaremarkedet i Norge.