Handlingsregelen sier at den årlige oljepengebruken over statsbudsjettet over tid skal tilsvare realavkastningen av verdien av Oljefondet, anslått til fire prosent, slik at vi ikke tærer på formuen i fondet. I gode tider skal vi bruke mindre enn fire prosent, i dårlige tider mer. Regelen har tjent Norge godt og blir stadig trukket frem internasjonalt som et eksempel til etterfølgelse. Nå bør imidlertid fireprosentmålet nedjusteres, fordi det fremstår som lite realistisk.
Realavkastningen har riktignok vært 3,7 prosent fra 1998 til i år, men den økonomiske situasjonen har endret seg siden anslaget på fire prosent ble lagt til grunn. Vi har renter nær null i Europa og USA. Det gir en mager avkastning på rentepapirene, som tilsvarer 35 prosent av Oljefondets investeringer. Mye på grunn av dette, men også på grunn av en nedjustering av antatt avkastning på aksjene, anslår Norges Bank realavkastningen på fondet til tre prosent.
Virker et mer pessimistisk syn på økonomien og markedene rimelig?
De lave rentene skyldes den svake økonomien, og mye tyder på varig lavere vekst. Vestlige land er sterkt forgjeldet etter finanskrisen. Sist ute med å rope et varsko om lav vekst og høy gjeld var den såkalte Genève-rapporten, skrevet av ledende økonomer og tre tidligere sentralbanksjefer. OECD anslår at medlemslandene i snitt vil ha en gjeld på hele 117 prosent av BNP ved utgangen av året.